Lederprogram

Sammen om å gjøre kunnskapen til praksis

Lederløpet skal bidra til at ny kunnskap ikke bare blir noe vi lærer om, men noe som faktisk tas i bruk og fører til endring i praksis.

Varighet
Over ett år
Omfang
Fire fysiske heldagssamlinger
Ansvar
SNU-senteret

Hvorfor et eget lederprogram?

For at en implementeringsprosess skal bli vellykket er det viktig at ledelsen både kjenner til fagkunnskapen de ansatte skal tilegne seg og utøve, men også hvilke implikasjoner dette har for ledelse, arbeidsmiljø og organisering av arbeidet på sin enhet.

Ledernes rolle

Lederne skal legge til rette for læring og utvikling i egen enhet, involvere medarbeiderne og følge opp at ny kompetanse blir omsatt til praksis.

Lederløpet skal derfor være en drivkraft i utviklingsarbeidet og bidra til at det blir systematisk, målrettet og varig. Målet er at arbeidet skal føre til bedre og mer inkluderende praksis for barn og unge.

Målgruppe og ansvar

Lederløpet sees i sammenheng med det øvrige utviklingsarbeidet i kommunen. Lederløpet ledes av SNU-senteret.

Målgruppen

Relevant for ledere i barnehage, skole/SFO og PPT. Ledere i barnevern og helsestasjon (støttesystem) er invitert inn i lederutviklingen.

Eiere

Må følge opp deltakelse, fremdrift og resultater i egen kommune.

Den enkelte leder

Har ansvar for at arbeidet omsettes til læring og praksis på egen enhet.

PPT, ressurspersoner og nettverk

Lokale ressurspersoner og nettverk bør kobles til implementeringsarbeidet der dette er relevant.

Tre gjennomgående fokusområder

De tre områdene behandles i lys av hverandre og berøres på alle samlinger. Rekkefølgen er en oppbygning, ikke en timeplan: forståelsen først, så blikket på egen arbeidsplass, så planen som gjør det varig.

1

Innføring av kunnskapen – med et lederblikk

Lederne får den samme faglige kunnskapen som de ansatte skal jobbe med, men sett gjennom et lederperspektiv. Hvem er vi mennesker, og hvordan påvirker stressresponsen hvordan vi fungerer, både som enkeltpersoner og som organisasjon?

Gjennom temaer som nevrosepsjon – nervesystemets automatiske vurdering av om noe er trygt eller ikke – hvordan stressresponsen kan sensitiviseres over tid, og hvordan den kan reguleres, får ledere en felles forståelsesramme før de selv skal lede sine ansatte gjennom anvendelse av det samme stoffet.

Målet er at forståelsesrammen skal bli synlig i praksis – i hvordan møter ledes, i rutiner og beslutninger, i profesjonsfellesskapet, i samhandlingen med foresatte og i samarbeidet i laget rundt barnet – ikke bli stående som teoretisk kunnskap løsrevet fra hverdagen.

2

Reguleringsstøttende ledelse – hvordan ser det ut hos oss?

Her flyttes blikket fra teori til egen arbeidsplass. Hvordan virker vår kultur og våre rutiner inn på de ansattes – og barnas – nervesystem? Sender vi trygghetssignaler eller faresignaler?

Lederne arbeider med hva reguleringsstøttende ledelse betyr i praksis: balansen mellom å regulere seg selv, bygge gode relasjoner og samtidig stille tydelige forventninger. Konkret handler det om psykologisk trygghet, tydelige rammer, hvordan belastning og uro håndteres, involvering av medarbeidere, og at lederen selv modellerer den praksisen som er ønsket.

3

Implementeringskunnskap og praktisk planlegging

Kunnskap alene endrer ikke praksis. Derfor arbeider lederne parallelt med implementeringskunnskap i praksis.

Gjennom hele løpet bygger hver leder sin egen implementeringsplan for egen enhet, forankret i en kartlegging av enhetens forutsetninger, styrker og barrierer.

Læringsmål for ledersamlingene

Året: fire samlinger

Lederløpet går over ett år og består av fire fysiske heldagssamlinger. Å møtes fysisk gir rom for grundig felles fordypning, og mellom hver samling arbeider lederne videre i egen enhet.

Fire fysiske heldagssamlinger, med mellomarbeid i egen enhet mellom hver.

  1. Samling 1

    09.00–15.00

    Fysisk samling
  2. Mellomarbeid i egen enhet
  3. Samling 2

    09.00–15.00

    Fysisk samling
  4. Mellomarbeid i egen enhet
  5. Samling 3

    09.00–15.00

    Fysisk samling
  6. Mellomarbeid i egen enhet
  7. Samling 4

    09.00–15.00

    Fysisk samling

Slik henger samlingene sammen

Den første samlingen gir det faglige fundamentet: hvem er vi mennesker, og hvordan påvirker stressresponsen hvordan vi fungerer, både som enkeltpersoner og som organisasjon.

Etter denne samlingen kartlegges forutsetningene på den enkelte enhet. Funnene tas med videre til den andre samlingen, der blikket rettes mot egen kultur og arbeidsmiljø, med psykologisk trygghet som et sentralt tema.

På den tredje samlingen rettes blikket mot lederen selv: hva kunnskapen betyr for hvordan man leder gjennom en krevende endringsprosess.

Programmet avsluttes med den fjerde samlingen, der implementeringsplanen ferdigstilles og utviklingen i egen organisasjon oppsummeres.

VERT: beredskap for endring

En kartlegging utviklet av SNU-senteret som viser hvor godt rustet den enkelte enhet er til å starte arbeidet med å implementere den relasjonelle, nevrobiologiske og utviklingspsykologiske forståelsesrammen. Navnet kommer fra de fire første områdene den måler.

V
Vilje og forankring

Er arbeidet ønsket, og er det forankret der beslutningene tas?

E
Evne

Har vi kompetansen og kapasiteten som trengs for å komme i gang?

R
Roller og prioritering

Er det tydelig hvem som gjør hva – og hva som går først når det butter?

T
Trygghet og læringskultur

Er det trygt å prøve, feile og lære sammen hos oss?

+
Rammene rundt arbeidet

Et femte område i tillegg til de fire VERT-områdene.

Slik gjennomføres den

Alle ansatte på enheten svarer anonymt på et kort spørreskjema – 26 påstander og tre åpne spørsmål, om lag seks minutter på mobil. I fremstillingen vises lederens og de ansattes svar hver for seg, slik at man ser både det samlede bildet og hvor leders og ansattes opplevelse eventuelt skiller seg.

Leder får tilsendt en pakke for gjennomføring: en presentasjonsfilm for de ansatte, forslag til gjennomføring, en lenke de ansatte bruker for å besvare undersøkelsen, og en egen lenke der leder selv besvarer.

Hva skjer med svarene?

  • Enkeltsvar vises aldri – kun samlede tall per domene og spørsmål.
  • Rapport lages først når minst fem ansatte utover ledelsen har svart. For mindre enheter forenkles rapporten, og de ansatte informeres om at anonymiteten ikke kan garanteres på samme måte.
  • Fritekstsvar gjennomgås av SNU før rapporten sendes ut, slik at ingen kan gjenkjennes.
  • Ledelsens svar vises som en egen, samlet profil.
  • Rapporten sendes til enhetsleder på en personlig lenke. Leder velger selv om og hvordan den deles videre med personalet.
  • Eiernivå får kun tilgang til aggregerte, anonymiserte tall dersom det er avtalt særskilt.
  • Det tegnes en egen databehandleravtale med hver kommune før enhetene får tilgang.

Resultatene danner utgangspunktet for enhetens egen implementeringsplan, og kartleggingen gjentas etter 6–12 måneder for å vise hvordan forutsetningene har utviklet seg.

Mellomarbeid og implementeringsplan

Mellom hver samling arbeider lederne i egen organisasjon. Mellomarbeidet er en obligatorisk del av lederløpet og knyttes direkte til implementeringsplanen.

Implementeringsplanen

Lederne får tilgang til planen fra oppstarten, og den fylles ut gradvis etter hvert som VERT-funnene og arbeidet på samlingene gir grunnlag for det. Den er laget for å være et dynamisk verktøy gjennom hele prosessen, og dekker seks hovedområder:

Forventninger til ledere og eiere

Leder
  • Deltar på samlingene og gjennomfører for- og mellomarbeid.
  • Sikrer involvering og forankring i egen enhet.
  • Utvikler og følger opp implementeringsplanen.
  • Etterspør praksis, læring og framdrift – ikke bare gjennomførte aktiviteter.
  • Melder behov for støtte og deler status på avtalte arenaer.
Eier
  • Sikrer tid og rammer for deltakelse og lokalt implementeringsarbeid.
  • Etterspør framdrift og implementeringsplaner i ordinær lederoppfølging.
  • Følger opp variasjon mellom enheter og bidrar med støtte der implementeringen er sårbar.
  • Sikrer at lederløpet kobles til øvrig kvalitets- og utviklingsarbeid.

Tegn på praksisendring

Dette er kjennetegnene vi ser etter når vi vurderer om arbeidet har festet seg.

Vi gleder oss til å bli kjent og samarbeide med dere

Hilsen SNU-senteret

hei@snu-senteret.no

Tilbake til toppen